Hverdagslederskap

Hvor går grensen for hva vi kan klare og hvor lenge?

Hvor går grensen for hvor mye vi kan mislike og likevel stå i noe. Hvor går grensen for hva vi kan godta og likevel være misfornøyd. Hva er det som gjør oss misfornøyd og hva kan vi gjøre med det? Av og til har du kanskje ventet på et BIG BANG, og har trodd at du har vært på kanten, men så ble det ikke så galt, og plutselig hadde du det bedre igjen. Må det da forklares og finnes ut av, hvis det er over, eller kan du bare gå videre og være glad for at det er bra?

Det behøver ikke bare være negativt stress, det kan absolutt være positivt stress også. Hvem har ikke av og til hatt det så gøy med det de gjør, at de ikke merker at de burde stoppet. Hvor går grensen for hvor langt trygghetssonen kan utforskes og testes? Kan du få en BIG BANG følelse etter å ha bygget ut din trygghetssone? Kan det være at det er helt naturlig, egentlig. En liten hvil, et lite pust, en liten refleksjon for å kjenne på din nye arena, den som har blitt utvidet etter at du hadde voksesmerter.

Motstandsfolket

Noen blir bekymret og går til legen for å få hjelp, og av og til kan de hele «storyn» før de kommer inn på legeværelset. Hvem har ikke hatt ganger hvor de har startet med at de ikke skal ha noen sykmelding, men trenger bare, eller om litt så, skal bare ha en rekvisisjon osv………»Jeg vet hva jeg skal gjøre, trenger bare…….og du må gi meg det, så kommer det til å gå bra.» Hvem tror på det? Du eller legen, eller ingen av dere? Men det er verdt et forsøk, sannsynligvis, her er det bare å se hva som skjer. Enten så går det bra, eller så går det tross alt over.

Hvor mye syk må vi være før vi er syke, og hvor friske kan vi være, men likevel føle oss syke? Hvor mange små signaler har vi gått glipp av på veien? Kroppen, sjefen, ektefelle, barna eller underbevisstheten kan jo ha sagt ifra mange ganger. Mange klager på at de har blitt glemske og gjør rare ting, uten at de husker hvorfor de plutselig er i boden, eller hva de skulle der. Det er plutselig helt ubegripelig, tårer, tristhet, sliten, vondt i hodet, vondt i kroppen, vondt uten at det finnes en forklaring? Men det gjør vel strengt tatt, det? Hvor mange signaler trenger vi av klare klapp på trynet eller «poff» rett i magen, søvnløse netter? 

Noen er veldig usikre, kommer for sent, leverer ikke i tide, og kommer ikke i gang, mange ganger er det mye som står i veien som de absolutt er helt sikre på at de ikke kan gjøre noe som helst med. De har det tross alt annerledes enn sine kollegaer. Selverkjennelsen er tross alt langt unna, det gjør bare enda mer vondt.

Vi opplever at folk rundt oss som både er friske og syke, men kan også kan være glade og slitne. Felles for mange er at de likevel liker det de gjør, og gjør så godt de kan, i hvert fall stort sett og på en god dag. De fleste står tross alt opp om morgenen for å leve, og det er vel i vår natur at vi gjerne vil gjøre det godt, og av og til også særdeles godt?

Potensialbyggerne

Mange får mye energi av å få til det de jobber med, og det er lett å kjenne hvor lett det er å ville ha mer av det. Suget etter annerkjennelse, mestring, feedback, bestemme seg for å endre, også etterpå jobbe, virkelig jobbe for å komme i mål.

Vi blir så imponert over innsats, og hvor mye folk virkelig vil. Av og til går det ikke så bra, og av og til er det bare å begynne fra start igjen. De mest tålmodige terper og terper, og de gir seg ikke før de får det til. De ber om hjelp, de får støtte og de kommer seg videre.

Noen opplever også at det å stoppe opp og reflektere over det som er gjort, blir veldig stolte. Så trekker de pusten, tar en «recap», klapper seg på skuldra og går videre. Av og til mer fornøyd enn før.

Veien mellom godt og godt nok er lang, og noen har aldri tenkt tanken på at det er noe alternativ til godt, eller godt nok. Det finnes mange varianter, og alle kan likevel være ganske så fornøyd med sin innsats. Er ikke det flott?

I løpet av årenes løp kjenner vi disse typene, og de som er gode kan være gode på alt. De som er gode kan også være dårlige på noe, selv om de er veldig gode. De dårlige kan også være veldig gode på noe. Det er ikke en fasit, eller en oppskrift som fungerer like godt for alle disse.

Hverdagsledelse

Hva er det som påvirker oss så enormt? Det er hverdagen det. Livet, det vi putter inn i det, bevisst og ubevisst.

Vi skylder på andre, eller barndommen, eller på sjefen. Ja, vi blir påvirket av omgivelsene, hindringer på veien vi går, kulturen vi er en del av og hvordan vi ser på oss selv. Vi blir påvirket av jobben, rollen vår, sjefen, av å være småbarnsforeldre eller ungdomsforeldre, eller å ha voksne foreldre vi må passe på. Vi blir påvirket av hvorvidt vi er fornøyde med tilværelsen, økonomien, kroppen, helsa og kostholdet. Vi blir påvirket av hvor godt vi tar vare på oss selv.

Alt dette vet vi, likevel kan vi lett lukke øyne, ikke høre etter og kjøre oss rett ut i grøfta, eller opp en topp uten å tenke på konsekvensene. Vi kan oppleve å ha blokkeringer og vi kan oppleve prestasjonsflyt. Etter hvert som årene går, vet vi mer og mer om hva som skal til for å ha det sånn vi ønsker. I hvert fall hvis vi følger med i vårt eget liv og vår egen hverdag. Dersom vi ikke har det sånn vi ønsker, er det da lett å sammenligne seg med andre, bli navlebeskuende og plutselig i voksen alder miste selvtillit og ganglag fullstendig. Det er hverdagen det, livet, og det vi putter i det.

Vi kan kjede oss, vi kan bli redde av for store utfordringer og trekke oss inn i oss selv. Vi kan gjøre noe med det, eller la være. En dag kan være god og en dag kan være dårlig.

Det er livet det, og livet drasser vi med oss hver dag, vi får aldri pause fra det.

Fortsett å lede

Så vil du ha fest i huset ditt, i livet ditt, så inviter til fest, pynt deg, dans og lev. Hvis du vil ha storrengjøring i huset ditt, så vask, kast, ommøbler, det kan løse alt, her og nå, for deg, i hvert fall i dag. I morgen er en ny dag, og livet ditt står opp med deg igjen, og legger seg med deg om kvelden, og er med deg i dine drømmer og blir en del av dine minner som du skaper.

Hva liker du å gjøre, hvordan vil du ha det hos deg? Hvis du kan ommøblere eller male, hvordan vil det bli? Trenger du nye dansesko, så kan du gjøre noe med det. Hvis du liker tulipaner på bordet så kan du kjøpe det hvis du har penger til det. Du trenger ikke vente til noen andre gir deg det, særlig hvis de ikke trenger hvite tulipaner i sitt liv. Du trenger ikke å dra på den jobben hvis du ikke liker den. Du må ikke arrangere julebord hvert år hvis du ikke vil. Du må ikke bake 7 slag om du ikke vil? Eller har du juletradisjonens pliktløp på besøk, den som forteller deg at det ikke er jul om du ikke har vasket hele huset? Har du en styggen på ryggen, så kan du kanskje fortelle at det ikke er plass til den lenger? Du har vel ikke lovet jobben evig troskap, har du? Kanskje har du en drøm, den er vel bare din? Hva vil du gjøre med dine selverkjennelser? Ta med deg livet ditt og gjøre det som du vil.

Det er veldig hyggelig når livet fylles og kan åpnes opp til å være med andre i deres liv. Skape gode liv sammen, ved siden av hverandre både i hverdag og til fest, privat og på jobb.

Lev hver dag, led hver dag, led deg selv hver dag som du ville ledet dine viktigste medarbeidere. Du er din viktigste medspiller, du er helt avhengig av å ha deg selv på ditt lag. Tenk litt på det hver dag!

Denne artikkelen ble første gang publisert i ledernytt 15.12.2015