Hvordan bli, når du vet at du bør slutte?

Hvordan unngå å bli så frustrert at det går utover trivsel, helse og miljø?

Er det i det hele tatt mulig å «overleve» sjefen, lage en «ventestrategi» og håpe at det går over?

Han slet på jobben, hadde en vanskelig kollega som ikke gjorde jobben sin, noe som ga han merarbeid. Han hadde en sjef som ikke ville innse at han måtte jobbe for to. Sjefen hadde også bedt han om å skjerpe seg, for han syntes han var negativ og skapte problemer.

Han sov dårlig, var irritert over tilbakemeldingene han hadde fått, følte seg misforstått, ikke trodd og var ukomfortabel med å bli kalt en «urokråke», når det var sjefen som ikke turte å ta tak.

Han hadde egentlig drømmejobben, og visste det ville være vanskelig å finne noe tilsvarende.

Han oppsøkte en coach for å finne en måte «å holde ut på», sa han. Han ville overleve sjefen, og kollegaen, og lage en strategi for hvordan han kunne bli, uten å bruke for mye energi. Den gang han ble ansatt hadde han blitt lovet flere utfordringer etter hvert. Han ville gjerne fortsette å tro at det var sant, men nå hadde han det ikke bra.

Bli eller slutte?

5 viktige spørsmål i kartleggingsfasen: I første samtale gjaldt det å forstå hans utgangspunkt.

En av grunnforutsetningene i coaching er å respektere andres modell av verden.

Det hjelper ikke hva coachen mener, det er utgangspunktet til den som blir coachet vi skal få tak i. Vi skal lete etter begrensninger, hva de ser på som hindringer, verdier og deres kart i terrenget. Skal noe endres, så er det viktig å starte med kartlegging for å forstå, både hvor de er og hvor de ønsker seg.

I dette caset er det fristende å si «finn deg noe annet å gjøre», eller til og med, «si opp», eller «vurdert å sykmelde deg?». Det er ikke coachen sitt ansvar å fortelle. Nå starter arbeidet.

1. Hva ville skje om det fortsatte som nå, og han ble?

Han var tydelig på at han hadde det vanskelig og følte seg litt i midten. Litt krykke for kollega, og opplevde at jo mer han gjorde av kollegaens oppgaver, desto mer slitsomt for han selv. Særlig siden sjefen ikke ville innse dette. Han opplevde kollegaen som litt sleip, og følte seg litt dum også som ikke klarte stå opp for seg selv. Han hadde ikke tillit til HR, da han opplevde at sjefen hadde et godt forhold til HR-sjefen, og trolig ville ta hans parti. Tillitsvalgte eller verneombud, nei det ville han ikke.

Han vurderte om han skulle gå til lege, fordi han var nedstemt og sliten av dårlig søvn. Han ville ikke sykmelde seg, sånn var han ikke, sa han. Vi snakket om det kunne vært lurt å ta ut noen feriedager i stedet, og det ville han tenke litt på.

2. Hva ville skje om det ikke fortsatte som nå, og han ble?

Da ville han vært fornøyd, sa han. Da ville han hatt en samtale med sjefen om egne oppgaver, og påpeke at han også gjorde en del oppgaver som kom fra kollegaen. Da kunne de gått opp arbeidsoppgavene, og gjort et skille. Kanskje til og med vært mulig å ha et møte med kollega og sjef sammen, der de felles snakket om hvem som gjorde hva. Det hadde han likt, men det turte han ikke foreslå, sa han. Han følte at han hadde forsøkt dette tidligere, og at det var da sjefen satt ned foten og sa han var «urokråke».

3. Hva ville skje om han valgte å se etter ny jobb?

Han var med på at dette var et spørsmål som skulle gjennomgås, selv om han hadde bestemt seg for å bli. Han ville miste muligheten for drømmejobben om han valgte å slutte. Han trivdes med oppgavene i dag, lønnen og selskapet. Han måtte trolig gå ned i lønn, oppgavene ville kunne bli mindre interessante et annet sted (men det visste han ikke, det var noe han trodde uten at han hadde sjekket).

Tapet var også at han ikke kom videre i selskapet, slik han først og fremst ønsket. Han visste heller ikke hvor lenge den dårlige sjefen ble værende der. Han trodde ikke at ledelsen så det samme som han, i hvert fall ikke nå. Han ville slippe å gjøre merarbeidet til kollegaen, og det ville vært veldig deilig, sa han. Da hadde han trolig også sovet bedre, fordi han slapp å gruble og være irritert og frustrert.

Vi ble enige om at han skulle sjekke Finn.no og andre lokale rekrutteringsselskaper for å følge med, og finne ut om han likevel så for snevert på det. Tenk om det fantes muligheter utenfor, og det bare var han som så det hele veldig begrenset.

Han ble også oppmerksom på at han hadde mistet litt av seg selv på veien. Han følte seg ikke så dyktig, og ikke så klar for å «selge seg i intervju». Han var rett og slett sliten av hele situasjonen, og ble litt nedstemt når han forstod hvor mye dette hadde preget han.

Til slutt landet han på at han ville sjekke Finn.no helt selv og ta en titt på CV og LinkedIn, men ikke ta kontakt med rekrutterere. Han orket ikke det nå.

4. Hva måtte da skje for at det kunne være mulig å fortsette der?

Hva kunne han selv ta ansvar for, og hva lå utenfor hans stilling, makt og mulighet? Det var her vi brukte mye tid i de neste øktene.

Vi gikk igjennom hans arbeidsoppgaver og så etter grenseoppgangen som manglet mellom han og kollegaen. Han klarte selv å se strukturen i hvor det gikk galt, og vi snakket om hva han kunne si til kollega, når kollega forsøkte å legge over oppgaver eller sluntre unna.

Vi snakket også om hvordan han på en positiv måte kunne være mer konkret når de hadde fellesmøter, og være mer tydelig på hva han selv ville gjøre og ha fokus på til neste gang. Særlig dette punktet syntes han gikk bedre med litt trening.

Etter en stund skulle han ha medarbeidersamtale og vi brukte tid på å forberede den, slik at han fant en måte som ble riktig for han å snakke om hva han skulle ha fokus på fremover, og hva som var hans arbeidsområde, og ikke. Han var redd for å være negativ i forhold til kollegaen, og snakket om hva han skulle si om sjefen spurte om det. Han følte seg ganske liten når det kom til hva som kunne virke som «urokråke» og ikke. Tilslutt fant han ut at dette med «urokråke» var noe han ville ta opp med sjefen. Hva hadde sjefen ment med det, og om det var noe han ikke forsto selv i forhold til team og hvem som gjorde hva.

5. Hva mer var viktig for å få det bedre utenom jobben, for avkobling og bedre søvn?

Han begynte å løpe eller gå tur på kvelden sammen med kona. Han hadde tatt en sjekk hos lege, og hadde fått en resept på sovetabletter, men ville ikke hente ennå, han ville teste ut frisk luft først. Da hadde han kontroll, gjort et tiltak rundt det, og var fornøyd. Når han begynte å kverne på mistrivsel, skulle han sjekke Finn.no om det var noe å søke på. Var det ikke det, så skulle han si til seg selv at han valgte å bli, og da måtte han leve med sitt valg, og gjøre alt som var i hans makt i å forholde seg til sin jobb, og kun den.

SJEKKLISTE

• Kartlegging og analyse av både deg selv og situasjonen din er helt avgjørende. Hvis du blir beskyldt for noe, eller det antydes at du står for noe, er det viktig å finne ut av hvorfor det er slik. Ta det opp med den det gjelder, og spør vennlig hva vedkommende mente.
• Hvis du ikke ønsker å være like konkret rundt dine egne oppgaver og gjøremål, kan du spørre om tilbakemelding på hva det er du ikke forstår (oppklaring) når det gjelder både egne oppgaver og hvordan de skal/bør løses (forventning).
• Viktig avklaring: Hva kan du selv ta ansvar for, og hva ligger utenfor din stilling, makt og mulighet?
• Mye av kimen til frustrasjon og unødvendig stress ligger i uavklarte situasjoner knyttet til arbeidsoppgaver og fordelingen av dem. Få bistand til å se hele strukturen, marker punktet der det går galt, og vær konkret på hva dette «gale» innebærer i praksis. Det er viktig å vite.
• Øvelse: Forsøk på en positiv måte i fellesmøter å være mer konkret og tydelig på hva du selv vil gjøre og ha fokus på til neste gang.

FOTNOTE: Noen år senere kom det en melding fra han. Han hadde fulgt strategien, kollegaen hadde fått en sluttavtale etter hvert, (klager fra andre steder i organisasjonen), og nå skulle sjefen slutte. Etter mange turer med kona i frisk luft, og litt strengt selvsnakk, og to jobbintervju eksternt, så vurderte han nå å søke på jobben til sjefen.

_{Første gang publisert 24. oktober 2021 – HR- Magasinet}