I flere år slet Cathrine Lie Strand med smerter og utmattelse. Så fikk hun endelig vite hva hun led av.
NYBAKT VALPEMAMMA: Cathrine og familien har fått et nytt tilskudd i familien.
FOTO: Aleksandra Brillanti
Det hele startet sommeren 2016. Cathrine hadde hanglet en stund og nå var hun på sommerferie med familien. En tropenatt på sjøen skulle Cathrine over fra en nabobåt til sin egen. Hun falt.
- Jeg lå og sjonglerte der tauene knytes, og husker at jeg tenkte «nå burde jeg vel egentlig falt i vannet. Jeg har jo ikke landet på siden og slo meg så fullstendig at jeg ikke klarte å gå dagen etter. Vi dro hjem fra den ferien etter hvert. Mannskapet må jo fungere, forteller hun til KK.
ULYKKEN: Det var her Cathrine falt. FOTO: Privat
Bare noen dager senere syklet Cathrine på Hardangervidda. Kroppen var full av smertestillende. I etterpåklokskapens lys klarer hun ikke skjønne hvorfor hun la ut på tur i den tilstanden, eller hvordan hun klarte det.
- Vi var jo på ferie, og det var det som var planlagt at vi skulle gjøre. Jeg kjørte bare på.
Etter ferien var det rett inn i et prosjekt som Cathrine ledet i sin daværende jobb. Hun hadde ikke tid til å kjenne etter hvordan hun egentlig hadde det, og brukte mye tid på midlertidig behandling hos kiropraktor.
- Rett etter høstferien fikk jeg en litt streng beskjed. Kiropraktoren min begynte jo å kjenne meg ganske godt. «Cathrine, skjerp deg. Du skulle vært hos meg for lenge siden, nå er du ikke bra», sa han. Jeg bestemte meg for å dra til legen.
Cathrine ba legen om noen fridager, og fikk beskjed om å komme tilbake om hun trengte flere.
- Legen visste nok at det ikke holdt med noen dager, sier Cathrine. Hun var tilbake hos legen noen dager senere.
- Det ble tatt bilder av kneet som ikke fungerte, ankelen som ikke fungerte, hoftene som var vonde. Jeg tok også kortisonsprøyter. Utredningen varte i omtrent et år uten at de egentlig kom noen vei.
Kilde: Helsenorge
Så kom året som var preget av sykemeldinger og usikkerhet i forhold til jobb. Etter flere møter ble Cathrine enig med sjefen sin at hun ikke skulle tilbake i jobben hun hadde hatt. Det kapittelet var nå over, og i tiden fremover var Cathrine jevnlig i kontakt med NAV.
Nå var hun på jakt etter en jobb hvor hun kunne bruke utdanning sin som businesscoach. Utdanningen tok hun hos Coachteam, med sertifisering fra DNCF - (Den Norske Coachforening). Cathrine har også en internasjonal spesialisering innen Meta- og Teamcoaching hos Intn- Society of NevroSemantics, med Michael Hall Ph.D fra USA
Til tross for at Cathrine var sykemeldt en lang periode var hun aktivt på søk etter ny jobb.
- Det å søke jobb når man er syk er jo egentlig veldig teit, men jeg gjorde det likevel. Jeg dro til og med på intervjuer. Jeg husker at jeg konsentrerte meg mer om hvordan jeg skulle gå oppover trapper, enn selve intervjuet. Sånn ble det jo når jeg var full av vondter. Det blir helt andre ting som teller enn som frisk.
Støtet, som hun kaller det selv, kom sommeren 2018. Da fikk hun beskjeden om at hun var syk.
- Jeg var på Martina Hansens Hospital, hvor hele kroppen ble sjekket. Spesialisten sa til meg «du har fibromyalgi, det er det ingen tvil om». Jeg synes det var en forferdelig beskjed å få, men det var også fint endelig å få et konkret svar på hva som feilet meg.
På vei fra sykehuset ringte Cathrine mannen sin og sa at hun bare måtte ned i skogen ved huset for å gråte litt. Så skulle hun komme hjem.
- Jeg gråt meg ferdig, og så dro jeg hjem til mann og barn. Etter det har jeg ikke grått over diagnosen. Nå visste jeg hva som feilet meg, og ville heller fokusere på at jeg skulle komme meg videre.
Professor i allmennmedisin ved NTNU og en av Norges fremste smerteeksperter, Egil Fors, forteller om et paradigmeskifte. Det vil si at fibromyalgi blir sett på en annen måte nå enn før. Han forteller at det er utfordrende å avklare hva man skal
definere fibromyalgi som.
- Det kalles en holdningsendring fordi forskerne og de som lager sykdomsbegrepene sitter med mer informasjon og kunnskap nå. Kort forklart defineres fibromyalgi ikke lengre som en leddsykdom eller muskelsykdom. Det handler om endring i smertesystemet i kroppen, som går på økt følsomhet i nervesystemet. Det kalles for en sentral sensitivisering, for det har med økt følsomhet i sentralnervesystemet å gjøre, sier Fors til KK.
Fors forklarer at med fibromyalgi følger en rekke tilleggssymptomer. For eksempel slitenhet, dårlig søvn, hodepine, mageproblemer og depressive symptomer. Problemer med konsentrasjon, hukommelse og det å finne ord er også vanlig. Pasientene beskriver det som en tåketilstand eller «fibrofog».
Med den nye kunnskapen og nye måter å måle utbredelsen av fibromyalgi på, er det i dag flere menn enn før som blir diagnostisert med plagen. Dette ifølge amerikanske tall. Forskjellen mellom kvinner og menn har blitt mindre.
- Totalt i det norske samfunnet vet man ikke hvor mange som har bromyalgi, det er det ikke tatt målinger av med de nye kriteriene enda, men det ligger nok på cirka 2,5 – 5 prosent, sier Fors.
I september fikk Cathrine plass på rehabilitering. Der var hun sammen med alt fra 70-åringer i rullestol til mennesker i samme situasjon som henne. Hun forteller at til tross for at hun nesten ikke kom seg ut av sengen, skulle både treningstøy og mascara på. Hver dag.
- Jeg fortalte heller ikke til noen at jeg var businesscoach. Jeg var jo ikke der for å hjelpe andre, jeg var der for å hjelpe meg selv. Det kan jo være fristende å slippe sin egen greie og heller hjelpe andre. Men det skulle jeg ikke, og det gjorde jeg ikke heller, sier hun.
Etter tre uker på rehabilitering, kom Cathrine hjem. Hun var mye verre enn da hun dro. «De hadde jo herja med meg, og det var mye trening», sier hun. I perioden som fulgte sleit hun med noe så enkelt som å vaske håret. Å hente ting i skapet på kjøkkenet var også en utfordring. Glassene på øverste hylle kunne hun bare glemme.
HØSTEN 2017: - Jeg kom meg nesten ikke ut av sengen om morgenen. Krabbet omtrent ned
trappene, og måtte holde meg til kjøkkenbenken når jeg skulle ordne niste til barna og spise
frokost med dem. FOTO: Privat
- Barna mine var så skulet da jeg kom hjem. «Nå har du vært bort i tre uker mamma og skulle bli bedre, og så kommer du hjem også er du enda verre», husker jeg de sa.
Det var likevel ikke en dag hvor Cathrine tenkte at hun ikke skulle stå opp, eller at hun ikke skulle ned til frokost med ungene. For hver dag som gikk klarte hun mer og mer.
- Jeg har hatt gjøremål klart for meg hele veien, og det jeg bestemmer meg for, får jeg til. Om jeg så skal krabbe. Det har nok vært med på å få meg dit jeg er i dag.
Cathrine har vært redd for å stå frem med denne delen av historien sin. Hun jobber med næringslivet og toppledere, og var bekymret for at folk ikke ville bruke henne som coach når de kk vite om sykdommen. Hun tror derimot folk trenger å høre at det går an å komme seg videre, selv om man har møtt veggen på en eller annen måte.
Den «nye» hverdagen er godt planlagt. Har hun ikke telefonen med alle avtalene sine med seg, går alt i surr. Sånn var det ikke i like stor grad før.
- Jeg har fått et behov for å ha mer kontroll. Overtenking har også blitt en større del av hverdagen enn før, men det er ting jeg bare må håndtere.
Med et ønske om en plass på markedet som coach, fant Cathrine LinkedIn som et verktøy. Det tok ikke så lang tid før hun fikk oppmerksomhet på plattformen. I dag foreleser hun for noen fagskoler i Oslo om Ledelse, HR ( Human Resoursces), Team salg og presentasjonsteknikk Med utdanningen som Executive Business Coach jobber hun med toppledere og Team, salg og presentasjonsteknikk.
Med utdanningen som Executive Business Coach, jobber hun med toppledere og ledere, med fokus på videreutvikling når det kommer til lederskap. - Det var flere som ville møte meg for kaffe og lunsj, for å høre hvordan jeg jobbet på LinkedIn, det hadde jeg ikke tid til. Derfor fant jeg ut at jeg skulle holde kurs. Kurs i LinkedIn. Da kunne jeg si til folk at de kunne møte opp på kurset istedenfor.
Kursene er for gründere, ledere og andre som ønsker å bruke LinkedIn som kanal for å markedsføre seg eller selskapet sitt. I ettertid blir de invitert inn i en gratis gruppe, der de fortsetter å heie på hverandre med samme tematikk. Det har Cathrine valgt å gjøre fordi hun ofte opplever at det ikke skjer noe etter kursrus. Det vil hun gjøre noe med.
- Jeg holder også lederkurs for næringslivet om lederskap, endringer, kultur og lederverktøy til hjelp i hverdagen for godt lederskap og tryggere ledere. Jeg skriver også artikler om hverdagsledelse og endringsarbeid.
I dag jobber hun som businesscoach, blant annet med selskaper som ønsker endringer, og utvikling av sitt potensiale. Hverdagen som gründer hadde startet allerede i 2009. I småbarnstid og ammetåke fikk Cathrine ideen om å starte for seg selv. Hun startet selskapet Potensialbygger, og ble senere hentet inn som direktør i en av Norgesgruppens selskaper.
- Jeg har vært leder siden jeg var 22 år, i ulike roller. Jeg har vært en del av ledergrupper, og stått i store endringsarbeid. De har bidratt til at jeg har et godt nettverk i dag, som jeg bruker når jeg nå jobber som selvstendig næringsdrivende.
For å samarbeide med sykdommen, understreker Cathrine at det i stor grad handler om å ikke kjøre seg selv for hardt. Spesielt når det kommer til «hva hvis» ting. Hun forteller at hun ble både deprimert og fikk et dårlig forhold til søvn. Hun har blant annet måtte lære seg å gå på nytt, men også å sove på en «ny» måte.
- Når man har fibromyalgi blir musklene veldig «korte», så det hender jeg våkner sammenkrøllet som en ball. Jeg har måttet lære meg å strekke meg ut, og ligge utstrakt. Jeg var nødt til å lære meg nye vaner mens jeg sov. Det tok over et år, men det er mulig.
I tillegg til å lære seg å sove «riktig», måtte Cathrine også lære å gå igjen. Da måtte hun først lære seg å gå baklengs.
- Etter skadene jeg fikk etter fallet sommeren 2016, tillærte jeg meg en haltegange. Dette fordi knærne mine virket dårlig. Jeg gikk til slyngetrening og fysioterapi der jeg lærte å gå på nytt.
Cathrine har gått til psykolog og psykomotorisk fysioterapeut. Hun har fått programmer for knærne, og har gått på kurs for personer med autoimmune sykdommer. Dette for å blant annet lære hva hun kan spise og hvilken mat som er bra for henne.
- Det å lære meg å si ja til oppdrag jeg vet jeg kan klare, har hjulpet. Men det betyr at det ikke skjer noe på onsdag, heller ikke fredag. Men på torsdag, da skal jeg gi jernet på scenen. For det har jeg fått i oppdrag, sier hun.
Første gang publisert i KK 14.12.2019 - skrevet av: Aleksandra Brillanti
Jeg kontakter deg snarest, så avtaler vi veien videre.