Sa opp jobben fordi hun ikke kunne gjøre meningsfulle oppgaver

De savner meningsfulle oppgaver eller blir syke av den evige runddansen. Møt en av dem som har nok av de såkalte bullshit-jobbene.

Cathrine Lie Strand (49) har mange års erfaring med HR-ledelse fra norsk og internasjonal detalj-handel. Tre ganger har hun sagt opp jobben - fordi meningsløsheten begynte å murre i bakhodet. Hun har forsøkt seg på HR flere ganger, men så kommer meningsløsheten snikende.

  - Jeg jobbet som HR-ansvarlig i et stort selskap. En dag ble det klart at vi skulle fusjoneres og fysisk måtte flytte.

   - Dette var en stor flytteoperasjon, fortsetter hun, og det betydde selvfølgelig også en stor omstilling for de ansatte. For meg var dette en spennende jobbutfordring.

Hun ler lett:

  - Men så ble det klart at HR skulle være ansvarlig for flytteprosessen. Og da snakker vi først og fremst om datasystemer og pappkasser, ikke mennesker.

Da flyttinger var over, brettet Strand ermene opp:

Nå skulle hun i gang å sørge for menneskene i bedriften.

  - Jeg var klar for å igangsette et godt onboarding-program, og gikk til ledelsen med mine behov.

Men da viste det seg at det ikke var flere penger igjen.

Nå er hun selvstendig næringsdrivende og jobber med karriere- og ledelseveiledning.

  - Det er jo kanongøy å jobbe med HR når det fungerer. Men dessverre dunker veldig mye HR-arbeid i administrasjon av prosjekter. Plutselig skal bedriften være «miljøfyrtårn», for eksempel, og da er det lett å rope på HR.

Bullshit

Nedsettingen av samfunnet har gjort det tydeligere hvilke jobber som virkelig er av betydning og hvilke vi godt kan klare oss ute.

Den danske antropologen og forfatteren Dennis Nørmark sitter på en benk et steinkast fra kontoret, midt i København.  Allerede 17. mai i fjor, få dager etter at den første nedstengningen ble innført, kom den første meldingen i Nørmarks innboks:

«I all fortrolighet, dine tester er herved bekreftet. Jobbsøker sentrene er stengt. Det er ingen som savner oss, tvert imot. Vi er inderlig overflødige, og det tok mindre enn et døgn å fjerne oss fra kartet.»

Meldingen kom fra en kvinnelig ansatt i en dansk kommune. Hun hadde lest Dennis Nørmark og filosof Anders Fogh Jensens bok «Pseudoarbejde – Hvordan vi fik travelt med at lave ingenting», som kommer ut på Norsk denne høsten.

I boken konkluderer forfatterne med at nærmere halvparten av jobbene i det danske samfunnet i bunn og grunn er bortkastet tid, utover at de gir den enkelte lønn på kontoen. Internrevisorer, HR-arbeidere, kommunikasjonsansatte og konsulenter er blant yrkesgruppene der de to forfatterne finner meningsløst arbeid. For hvor mange konsulenter trenger vi, egentlig? Og har alle oppgavene de utfører like nødvendige?

  - Vi har fått enormt med positive tilbakemeldinger fra folk som er glade for at noen endelig sier det som det er. Andre mener at vi driver med shaming av spesifikke yrkesgrupper.

  Så hva er egentlig pseudoarbeid - eller bullshit-jobber, som andre har kalt det?

   - Pseudoarbeid ligner på annet arbeid: du går i møter, skriver e poster og lager rapporter. Men spørsmålet er jo om rapportene du lager bli lest. Og hvis de blir lest, finnes det da noen som helst villige til å endre noe på bakgrunn av rapporten?

  - Hvis man selv føler at fluffy arbeid gir mening, er det da pseudoarbeid?

  - Folk skal selv bestemme om de synes jobben de gjør gir mening eller ikke. Vi peker ikke på noen, og mange i finner mening i mye annet enn jobb, også. Men etter å ha snakket med mennesker om pseudoarbeid i flere år, er det ingen tvil om at når mennesker først blir klar over at de går og kjenner på en meningsløshet i forholdet til egen jobb, så medfører det stress, utbrenthet og i verste fall alvorlig depresjoner.

Forklaringen på at det er gått så galt er sammensatt, mener Nørmark. Men en viktig faktor er de seneste tiårs overproduksjon av akademikere.

  - Årevis med prat om kunnskapssamfunnet har ført til at vi har latt folk utdanne seg til det de vil og som de tror er fornuftig. I stedet burde samfunnet utdannet folk på de områdene vi ser det er behov i fremtiden. Mange av akademikerne har vist seg å være vanvittig gode til å utføre fluffy oppgaver. Vi burde ha sagt stopp for lenge siden.

Nå er kravet for å få kontorjobb veldig mye høyere enn det det var for bare noen tiår siden, påpeker Nørmark.

  - Dette er fordi utdanningskarusellen har gått helt amok.

Selv priser han seg lykkelig for at han fikk avslag da han i yngre dager søkte om en doktorgradsstillinger «av ren fantasiløshet».

  - Var det opp til meg, skulle ingen ha lov til å ta mer enn en bachelorgrad. Deretter måtte man jobbe en viss tid før man eventuelt fikk lov til å søke seg videre.

Kaffe viktigere enn HR

Cathrine Lie Strand har ofte lurt på hvorfor selskaper ansetter så mange HR-medarbeidere hvis de ikke har noen intensjon om å jobbe med selskapskulturen.

«Pseudoarbeid ligner på annet arbeid: Du går i møter, skriver eposter og lager rapporter. Men spørsmålet er jo om rapportene du lager blir lest.»

Definisjonen på HR er, ifølge nettstedet Lederne.no, å forvalte de ansattes evner, egenskaper, kunnskap, erfaringer og ferdigheter. Det handler ikke bare om å ansette og avskjedige, men også om å utvikle menneskene som utgjør bedriften mens de er der.

  - I dag vil jeg aldri søkt en jobb hvor HR-leder ikke var del av ledergruppen. Hvis jobben HR skal gjøre ikke er forankret i resten av bedriften, så er det jo helt meningsløst.

Strand forteller om en gang hun skulle ha et møte med HR leder i en annen bedrift. Mens hun satt i resepsjonen og ventet, kom det noen ansatte forbi som snakket om en medarbeiderundersøkelse.

 - De sa: «Det er noe HR har bestemt, så det er bortkastet tid, for det endret jo ingenting uansett.» Sånn er trist.

En annen gang opplevde hun selv at HRs oppgaver ikke lenger ble prioritert. Hun forteller om en sjef som til stadighet forlot møtene for å hente kaffe hver gang hun skulle holde et innlegg.

  - Til slutt begynte jeg å vente til vedkommende kom tilbake.

Nå driver Cathrine Lie Strand sitt eget firma, Potensialbygger på tredje året. Som sertifisert coach og veileder, jobber hun med mennesker og deres forhold til arbeidsplassen og egen karriere.  Mange er usikre på veien videre. Noen ganger føler de på meningsløshet.

  - Jeg tror at vi av og til forveksler meningsløshet med følelsen av tristhet og ensomhet. Nettopp derfor er det viktig at vi har gode HR-medarbeidere i arbeidslivet, noen er bedriften som jobber med menneskene i stedet for å bedrive administrasjon av konferanser og flytteprosesser. Det har vi henholdsvis eventbyråer og flyttebyråer til å ta seg av.

_{Første gang publisert i Dagens Næringsliv 14.08.2021, skrevet av Margrethe Zacho Haurd}

_{Tips! Vil du være med på LinkedIn workshop 24. mai kl. 09:00 - 12:00 i Oslo? Se her}