Når det blir et møte med fortiden
Hva når vi møter «skurr» i fagområdet? Fag møter det innerste privatlivet i oss? Minner. Kanskje noe som ikke er bearbeidet likevel? Glemt og pakket bort? Der kom det tilbake som et soleklart lyn i mørket? Kan det medføre at vi reagerer uprofesjonelt? Kan vi bli vippet av pinnen av ubearbeidede skyggesider?
«Han kan ikke ha sitt ansvar, det er uforsvarlig», fôr gjennom henne. Hvorfor var det ingen andre som hadde reagert?
Dette måtte hun finne ut av. Helt diskret gjorde hun det. Han hadde et alkoholproblem, viste det seg. Hvordan er det mulig? tenkte HR-sjefen. Hvorfor har ingen sett det? Og hvorfor fikk hun et «så klart hunch». Hun hadde tatt kontakt med bedriftshelsetjenesten og de hadde sammen funnet en god løsning for han. Det hadde vært et godt samarbeid mellom ulike instanser og han var nå ivaretatt videre. Det kom til å gå bra.
Det var ikke derfor hun kom til coachen denne gang, fortalte hun. Selve oppgaven hennes og det de hadde gjort var helt etter boka. Nei, det var ikke det. Så ble hun stille. Helt stille.
Hvor kommer antagelsene fra?
«Det er samme etterbarberingsvann som farfar hadde», fortalte hun etter en lengre pause. Ja, for det var så mye som minnet om han. Som voksen rørte det langt innover, hun hadde blitt helt uvel. Hun hadde så mange spørsmål, og undret seg over så mye. Dette dreide seg om hennes barndom.
«Jeg har da hatt en trygg og normal barndom», sier hun ut i luften. Men det henger der. Coachen spør hva det er hun er blitt oppmerksom på nå?
Det var ikke etterbarberingsvann. Det var en lukt som skjulte noe annet, det skjønte hun nå.
Jo, som barn husket hun rødmussede kinn, blank panne og lukten av kamferdrops også.
«Jeg husker ustø bein og farfar som kom opp trappa og fortalte at det ikke var plassen for meg å være.»
Dunsten og noe rart, ubeskrivelig som var litt merkelig. Men virket ikke farlig. Farfar som la seg på sofaen, og barnet som løp ut til farmor i hagen. Til epletrær og trygghet. Farmor som dekket over, kanskje? Farfar var bare snill, litt ustø kanskje? Litt fraværende også.
«Jeg har lurt på det der i ettertid», sa hun. Lurt på hvorfor farfar lå på sofaen og farmor var overalt. Snille farmor. Farfar som ikke jobbet. Farfar som hadde vært med i en ulykke.
«Når jeg tenker tilbake, så var det akkurat som noe vi ikke snakket om. Når jeg spurte, så fikk jeg rare svar. Det har gjort noe med meg. Jeg har ofte følt på dette med at ord som blir sagt ikke stemmer med adferd. Jeg har tenkt at det er grunnen til at jeg treffer så godt på intervjuer, for eksempel. Jeg vet hva jeg skal spørre om, hvor det skurrer og akkurat som jeg bare vet.»
«Også viser det seg at jeg har lagret noe som var mitt også. Det kom bare så bardust inn i meg, når jeg møtte han på jobben. Jeg skjønte ikke med en gang, hvorfor jeg skulle vite det. Men jeg visste. Det var jo ingen andre som hadde lagt merke til han?»
Nå går det unna og hun forteller videre.
Hele mennesket – også en del av arbeidslivet
Noen ganger har ledere helt andre ting de baler med enn jobben sin. Andre ganger er det triggere som kommer fra jobben, som egentlig ikke har så mye med jobb å gjøre. Det ligger et annet sted, som her. Noen ganger møter vi oss selv i døra, andre ganger kommer det ubevissthet tilkjenne fra fortiden, barndom til og med. Og alt dette kan også gjøre oss til enda bedre ledere, når vi får bearbeidet og satt ord på det. Noen ganger kan det ha kommet frem som «overslag», eller som en kompetanse vi bare har, et bevissthetsnivå innenfor noe, som bare kommer som en del av personligheten, tenker vi kanskje.
Tilbake til barnet?
Ja, det kan være en øvelse å se det fra barneøyne. Da kanskje ta med oss selv som voksne ved siden av? Skape trygghet, det er en øvelse som vi ikke skal ta lett på. Noen ganger kan slike hendelser føre ledere tilbake til noe som er glemt, og gjemt. Av og til trengs psykologi eller terapibistand, og ikke coaching.
Denne lederen forteller og undrer, og snakker stadig om trygge farmor. Hun er tilbake med barneøyne på seg selv. Dette er ikke den første coachingøkten vår, vi har jobbet en stund sammen. Det dreide seg om at lederen ville bli tryggere i sin rolle som leder. Så dukket denne hendelsen opp, og ble dagens økt. Det var ikke behov for å gjøre det større enn det var, heller.
Coaching er også å «holde rommet»
Noen ganger er coaching å «holde rommet», holde i samtalen og temaet, finne strukturen og avgjøre hvor langt vi får jobbet på en økt. Forventningsavklaring, og holde i tiden. På utsiden venter hverdagen, og det som skal skje etter samtalen. De skal også håndtere det. På mange måter er dette vanlig møteledelse, som alle ledere forhåpentligvis behersker, sammen med litt medmenneskelighet i forhold til tematikk, vanskelighetsgrad og følelser som kommer.
Struktur i form av hvordan menneskers preferanser og minner fungerer er nyttig å vite som leder. Det er så mye informasjon vi kan få om våre medarbeidere og de vi har rundt oss, om vi følger med. Denne lederen husker lukter, hun husker veien hun gikk, kan erindre følelsen hun hadde, husker hvordan folk gikk og stemninger. Dette er også en del av oss i livet vårt og i lederskapet vårt. Dette er knagger til kommunikasjon og ledetråder til økt forståelse. Ja, til og med effektiv ledelse om vi kjenner våre medarbeidere og forstår hvordan vi kan kommunisere for å skape gjenklang, mestring og effektive resultater.
Denne lederen fanget signaler som var basert på skjult kompetanse. Det kan selvsagt være negativt, og skape vonde minner. Men det kan også være nok at noe kommer opp igjen som kan snakkes om i trygge omgivelser, med voksne øyne og all erfaring vi har bygget over tid.
Vi avslutter denne økten med bevisstgjøring av nettopp hennes skjulte kompetanse som her ble viktig for ett annet menneske i organisasjonen som trengte hjelp.
En økt som ga en vei videre
Vi snakker om hva hun fikk ut av samtalen og hvordan hun kan bruke dette videre i arbeidet som HR sjef.
Hun har også blitt oppmerksom på at det var noe som ble uklart og viktig for henne å finne ut av. Det hadde med faren hennes å gjøre, som fortsatt levde. Hans verdier og hennes erindringer av noe hun ønsket å få bekreftet i voksen alder. Hun kunne faktisk snakke med han om dette, noe hun ikke hadde gjort før. Det så hun frem til. Men denne økten stopper her.
PS: Disse hendelsene jeg beskriver fra coachens øyne er gjort om, nøytralisert, vasket, tatt bort, lagt til, og satt sammen på nytt. Nettopp for å ivareta taushetsplikt og tillit i kundeforholdet. Coaching er også å sette seg inn i den andres sted, tid, rom og følelser, etter beste evne og stille spørsmål for å forstå og undre. Få kontakt og bli bevisst, ja noen ganger også det ubevisste som skjult kompetanse eller bakenforliggende triggere. Og der ligger ofte et fantastisk potensial for vekst og utvikling.
Første gang publisert i HR-Magasinet 6. november 2023