Når det ikke blir som forventet..

Du startet med brask og bram, følte deg så verdsatt at du trodde du var kommet til himmelen.

Den perfekte oppstarten, og mulighetene bare kom som perler på en snor. Du passet perfekt for jobben, og var utvalgt av sjefen for å gjøre den jobben. Alt stemte!

«Jeg kom tilbake fra permisjon og alt var endret. Jeg ser på meg selv som endringsvillig og tar ting lett. Nytt kontor - ok, nytt navn - ok, ny sjef - ok, noen nye folk på kontoret - ok. Jeg fortsatte der jeg slapp før permisjonen, produktet var likt, om ikke annet, mandatet også - trodde jeg, så jeg drev på med mitt. Men det var ikke som før, og jeg tenkte først at det var meg det var noe galt med, jeg ble plutselig usikker på det meste, følte meg dum og startet å grue meg til jobben jeg hadde elsket.»

Det var her hun kom til kort

Denne historien kom opp igjen. Hun kom til coaching for noe helt annet, og ble litt overrasket når den plutselig kom tilbake. Hun skulle være konferansier for en stor ledersamling. Hun mente hun kunne klare oppgaven, og gledet seg til å møte alle igjen etter flere år med lockdown.

Dette var viktig for henne og nå kjempet hun med å få de som skulle bidra til å være med på forarbeidet og planleggingen. Det viste seg ikke å være så lett, og hun slet også med å få ledelsen til å innse at denne gang måtte samlingen ha et litt annet fokus. De kunne ikke gjøre som de alltid hadde gjort.

Endelig følte hun at hennes funksjon var viktig, nå dreide det seg mer enn noen gang om de mellommenneskelige relasjoner, mental helse og hvordan tar vi vare på hverandre i denne hverdagen.

Det var her hun kom til kort. Det viste seg at når de skulle planlegge og gjennomføre det de hadde blitt enige om, så var det ikke sånn likevel. De klarte ikke tenke nytt når det kom til gjennomføring og fokus.

Nå var hun i ferd med å være konferansier for et program hun ikke hadde tro på, og hun følte krysspresset mellom hva de hadde sagt, og hvordan det så ut som det faktisk skulle bli.

Når du har ansvaret, men ikke myndighet, hva gjør du da?

«Jeg som bare ville komme hit og bli kvitt nerver», sa hun.

«Jeg trengte en sparringpartner for å holde fokus på den røde tråden, hvordan jeg skulle tenke om meg selv som konferansier, og hva jeg skulle gjøre med nervene. Nå er jeg bare så fortvilet, jeg har mistet kontrollen og jeg vil ikke mer.»

«Jeg føler meg like dum som den gang jeg hadde en sjef som ikke ville ha meg. Den gangen jeg kom tilbake fra permisjon, og alt var endret. Sjefen sa en ting, men gjorde noe helt annet. Jeg ble så usikker. Jeg mistet jobben, nå føler jeg det sånn igjen. Denne gang føles det som jeg har mistet meg selv, det jeg tror på, og jeg ser miksede signaler fra topp og ut i hele organisasjonen. Jeg er så ensom i dette her», sukket hun.

«Same shit, new wrapping»

Hva kommer først? Hva ligger bak? Hva dreier dette seg om? Hva har dette med nerver å gjøre, egentlig? 

Vi var tilbake til en følelse som var blitt trigget av en tidligere opplevelse. Følelsen var lik, men situasjonen var annerledes, men var den egentlig det?

Dette skjer ofte. Når døren går opp på coachens kontor så kan vi ha en antagelse om hva vi skal jobbe med. Vi har en prosess med ett klart mål, og på veien dukker det opp små og store pakker som skal pakkes ut, ses på, legges bort, kastes. Eller hentes frem, kanskje brukes igjen, eller på en annen måte.

Vi jobber med bevisstgjøring, og vi leter etter sammenhenger og rydder opp, det er i hvert fall intensjonen. Det er ikke ulikt hvordan det er å ha lederansvar. Du tror alt er i orden, så er det ikke det. Eller du er misfornøyd med hvordan medarbeideren løser oppgavene sine, også dreier det seg om noe helt annet.

Ikke sant?

Reiseleder inn i ditt landskap

«Å lytte for å forstå hvor den andre kommer fra, er noe annet enn å høre etter det du allerede vet, eller tror at du vet.»

Coachens viktige verktøy er både å lytte og være reiseleder i det landskapet vi går inn i. Det er også viktige verktøy for ledere.

Aktiv lytting innebærer å være både speilet og papegøyen på veien. Det krever tilstedeværelse, tid og fokus.

Ordenes betydning

Vi gjentar for å få aksept på at vi har forstått hva den andre sier. Da den andre hører hva den har sagt, kan den si seg enig eller motsi seg, endre litt eller forklare mer (og av og til forsøke å bortforklare).

Ordene som blir sagt har en mening for den som sier dem, og ofte er vi ikke klar over hva vi sier til oss selv før det blir sagt høyt.

Da er det bra at noen kan fortelle hva du nettopp sa.

Hva slags mening ligger i ordene?

Vi er nysgjerrige og ser etter sammenhenger, overbevisninger, og bruker ordene som blir sagt til å finne meningen. Av og til trenger vi ikke gå lenger enn å si det høyt, og stille spørsmål ved overbevisningene, så slipper noe taket.

En aksept, nei da, det skjer ikke ALLTID og HVER GANG. Sjefen hører også etter, den overkjører ikke hver eneste gang. Av og til var vi kanskje utydelige og sjefen gjorde sitt beste ut ifra den informasjonen han/hun hadde der og da. Det var dårlig timing, og egentlig var du kanskje dårlig forberedt selv? Så er det bare å fortsette der du slapp.

Konferansieren hadde mistet troen på seg selv, og sine meninger. Hun hadde hatt det først, og mistet noe på veien når følelsene kom og overtok for fornuften. Følelsen av å miste kontroll, feiltolke, og manglende «walk the talk», gjorde henne igjen usikker på mandatet. Hun visste ikke hvor hun skulle starte, for forrige gang hun hadde hatt denne følelsen mistet hun jobben. Hun ville ikke miste jobben sin, og hun hadde trukket noen paralleller uten sammenheng.

Er ordene sanne?

Noen har også den fantastiske evnen at de kan være tankelesere, og da blir coachens oppgave å gjøre vedkommende oppmerksom på faktaene i det hele. Er det korrekt forstått, fordi du har gjort det, eller driver du med værvarsling? Hvordan kan du være sikker i din sak, når du ikke har konfrontert eller prøvd?

Hva vet dagens leder om at du en gang hadde en annen leder som var annerledes? Skal denne sjefen vite alt? Det er ditt ansvar å ta tak når gjenferdene kommer tilbake. Overtolkning er overtolkning.

Kroppsspråket

«Ja, det er sånn det er», sa hun mens hun satte seg tilbake med hendene i kors. «Hver gang jeg forsøker å si ifra at dette ikke var agendaen vi var enig om, så skjer det ingenting, så går de over til noe annet». Hun sukker oppgitt og gjør seg liten.

Hva skjer med deg nå, spør coachen? Jeg kan se at du synker sammen og legger hendene i kors. Hva ble du oppmerksom på nå? Også kommer det: Hun innser nettopp det, hun har ikke tatt plass, hun har latt de andre ta over og trukket seg tilbake i tankespinn. De andre har kanskje forsøkt å hjelpe henne, for alt hva hun vet.

«Get rid of the feelings, sov på det, er det fortsatt sant?»

Så når vi reflekterer over det, ser tilbake, og går igjennom: Hvorfor gikk de over til noe annet? Var det fordi det var to minutter igjen av møtet, og du ikke hadde meldt det inn som sak på forhånd?

Har du EGENTLIG sagt din mening og gått igjennom hvorfor du er bekymret for samlingens innhold og manglende røde tråd? Eller tror du at de forstår, bare fordi de sa noe annet i et møte for to måneder siden. Venter de egentlig på at du skal bruke din HR-ekspertise og lose dem igjennom, ta utvidet ansvar som konferansier, og eie samlingen fra A til Å? Har du sagt ifra at de er utenfor det dere først ble enige om?

Konferansieren innså etter hvert at hun hadde tatt avstand og gått mer inn i seg selv enn faktisk å si høyt hva hun mente. Hun var i en annen situasjon nå enn den gang, og nå var hun mye tryggere på egen rolle og kompetanse. Sjefen hadde spurt henne om å være konferansier fordi han hadde tro på at hun ville klare oppgaven. De hadde snakket om fokuset, og blitt enige. Nå var det blitt så mange andre som engasjerte seg, og hun innså at hun hadde satt seg i skyggen og latt de andre ta over.

Var det for sent? Det var ikke det, og det roet henne litt.

Nå kommer planen. Nå vet hun hva hun må gjøre. Nå vet hun hva som er hennes rolle. De neste gangene jobbet vi med hvordan hun blir mer tydelig, får plass i møteagendaen, tar rollen som leder av agendaen, snakker om hva som skal med, og hvorfor det blir annerledes denne gang.

Etter hvert er alt klart og hun har startet å glede seg, sett for seg hvordan det blir å stå på scenen og hva hun skal si. Hvordan de andre skal ha det når de går ut av rommet etter en dag med en helt annen samling enn de har vært på tidligere.

Hun er spent, men de nervene hun trodde hun skulle bearbeide er borte. De forsvant når hun bestemte seg for å ta ansvar for samlingen og sette den sammen på en måte hun hadde tro på. Det var flere som skulle presentere og nå hadde hun overskudd til å bidra på deres «siste touch» slik at de andre også var godt forberedt og klar for oppgaven.

En måned etterpå kom denne meldingen: «We did it, det ble kjempebra og det var til og med gøy. 👍»

Når du glemte å lytte

Av og til stemmer ikke kroppsspråket med det som blir sagt. En medarbeider sitter ytterst på stolen, ser ned og sier: OK, og går ut. Du aner ikke hva du sa, for vanligvis er medarbeideren full av liv og veiver med armene når hun snakker. Dette var en atferd du ikke har sett før, og nå har du valget. Skal du finne ut av om ord og kroppsholdning stemmer, eller skal du vente og senere få bekreftet at det var akkurat det møtet som var det som avgjorde at hun ikke vil jobbe hos deg lenger.

Vi har valg hele tiden, og ofte tar slike avsjekkere i etterkant svært kort tid.

• Gå tilbake til medarbeideren nå!
• Si: Jeg har tenkt litt, jeg lurer på om jeg gikk glipp av noe du prøvde å si til meg, gjorde jeg det?
• Beklag at du ikke lyttet der litt tidligere.
• Lytt og vær tilstede, ikke stå i døra med henda i kors og tro at svaret kommer (du har også ett kroppsspråk).
• Takk for svaret, bekreft at du setter pris på ærlighet.
• Bli enige om hva dere skal gjøre neste gang dette skjer.
• Innrømmelse og å be om hjelp virker tillitsfullt, det kan aldri bli feil når du vil gjenopprette.
• Tok du feil, eller overtolket du? Ok, da tok du feil, da beklager du det, også går du videre (det er helt i orden, du er heller ikke feilfri.)

Denne artikkelen ble første gang publisert i HR-magasinet 22. april 2022