Når alt går bra - trenger du en ledercoach da?

Det er ikke bare de som har utfordringer som går til en coach.

Behovene er veldig ulike: De som har problemer de vil løse, eller sitter fast. Noen ønsker en samtalepartner utenfor selskapet de leder. Eller ledere i en ledergruppe ønsker en objektiv sparringpartner der de kan slippe «guarden» og snakke om akkurat det de trenger i trygge omgivelser.

Å reflektere over eget lederskap

Noen trenger bare å sette seg ned, i rolige omgivelser, snakke høyt og få eget budskap gjenfortalt av en aktiv lytter. Så gjelder det å ta det inn, korrigere, gå i dybden, finne ut hva det egentlig dreier seg om, og om det stemmer med egne verdier og lignende.

Noen ganger bruker vi tiden på forberedelser til noe som er veldig viktig for kundene.

Vi kan også reflektere over ulike situasjoner som har skjedd. Se det hele i retroperspektiv, og bli oppmerksom på hva du har lært av det. Samtidig ligger det så mye verdifullt i selve refleksjonen, erkjennelsene. Det å se det hele litt på avstand.

«Get rid of the feelings», og dykk ned i situasjonen som oppsto, eller se på hvorfor resultatet ble som det ble, og hvilken metode som ligger bak? (ubevisst kanskje)

Mange ledere er ikke klar over hvor gode de er i lederskapet sitt. De tror de har en metode, men de vet ikke helt hvorfor noe går bra, og annet går mindre bra. De har meninger om det, men sikker, det er det ikke alle som er.

I løpet av disse prosessene blir gode ledere enda mer trygge. Hva tror du kan skje, da?

Ta vare på egenutviklingen

I en verden som går fort, så er det altså de ledere som tar vare på sin egen utvikling, og passer på å gi seg selv anledning til å videreutvikle seg. Det kommer ikke av seg selv å være god i jobben som leder, det krever å sette av tid og ha det også på egen agenda.

Akkurat som neste styremøte. Når egenutvikling blir gitt tid, og oppleves som viktig, så kan det virkelig ta en allerede god leder videre til nye erkjennelser og steder for videreforedling av godt lederskap.

Har du tenkt på hvilken innvirkning det kan ha på selskapets allerede gode resultater? Ringvirkninger forøvrig?

Between stimulus and response there is a space. In that space is our power to choose our response. In our response lies our growth and our freedom.

_{Victor E. Frankl, østerriksk professor i nevrologi og psykiatri ved Medizinische Universität Wien, og grunnleggeren av den «tredje wienerskole» i psykoterapi, som benevnes logoterapi og eksistensiell psykoterapi. (wikipedia)}

Stopp opp et øyeblikk

Det er nettopp dette jeg ser som ledercoach, det som Victor E. Frankl beskriver så fint: De lederne som tar seg tid til å vokse og bli tryggere i sitt lederskap. De stopper opp, de tillater seg å sette seg ned, og jobbe med seg selv. De tørr å vise sin sårbarhet, åpne opp, for at vi sammen kan pakke ut og se hva som er der. Hva som skal jobbes videre med, bli mer bevisst på, og hva som kan pakkes bort, eller kastes. Og det siste er enormt vanskelig, det tar tid. Blindsoner og uvaner har flyttet inn og sitter godt. Men det tar også tid å videreutvikle gode kvaliteter, vi skal ikke glemme det. For alle går ikke rundt og tenker på hva de er gode på, og snakker godt til seg selv. Vi tror kanskje at ledere er født med god selvtillit og selvfølelse. Slik er det ikke. De har trent og jobbet hardt for å være de lederne de er og i den jobben de gjør.

Hva er det med disse lederne?

«Jeg har det bra, jeg, det går bra, og jeg vil være i denne jobben minst 5 år til. Det er bare det at jeg vil bli enda bedre og enda mer bevisst i mine valg, og fremtoning. Jeg vil være en leder som ikke går ut på dato, eller tar gjengen med i en tunnel eller blir mett og lat. Jeg vil ikke sole meg i glansen, jeg vil ta det til meg, men bruke tiden til å få til mer, med flere. Det er ikke noe sololøp å være leder, men det er nok litt ensomt. Jeg ønsker meg en sparringpartner som er med på å dra meg videre.»

Dette er en typisk bestilling en ledercoach kan få.

Fellestrekk hos lederne kan være:

• er gode og vil bli bedre.
• er trygge på seg selv, og vil utfordres.
• er takknemlig for at det går bra, men kjeder seg ørlite grann.
• synes mye går bra, og er ikke interessert i å la videre potensiale unnslippe.
• vil få mer ut av humankapitalen.
• vil trene på å bli mer empatisk, nær, verdistyrt, nyskapende, eller utfordre motsatsen av det de syntes er lett.
• forbereder en endringsreise og ny strategi ingen vet om.

Spørsmål de trigges av:

• Hva er det du innerst inne vet at du kan gjøre bedre?
• Hva unnlater du å ta tak i, fordi det egentlig er godt nok?
• Hvordan forbereder du møtene du har med folkene dine? Hvordan vet du at det er et godt møte?
• Hvem eier strategien deres, og hvordan tar du ansvar for at den lever i hverdagen?
• Hva er dine sterke sider og områder som du bruker mye tid på?
• Hva er de områdene du er svakere på i det store perspektivet, og hva skal til for at du engasjerer deg mer der?
• Er du sikker på at dere har tenkt noe som helst nytt det siste året som har resultert i nyskaping?
• Du sier dere skal øke, senke, halvere, doble, hva er årsaken til at dere ikke allerede har klart det?
• Når gjorde dere sist noe feil som dere har lært av?
• Hva er det du vil bli husket for når du slutter i jobben? Hva skal dine ansatte da si som er sant?
• Når tok du sist en leder eller medarbeider i å gjøre noe veldig bra, og hvordan fikk du spredd budskapet videre til hele selskapet, om du ville?
• Hvis du skulle jobbe en dag mindre hver uke, hva ville du tatt bort av fokus, oppgave, oppfølging, møter, rapporter?
• Alle møter du går inn i skal være minst like gode, men halvparten så lange? Hva må til?

Fra ledercoachens perspektiv

Når jeg ser at lederne tar frem notatboken sin, og skriver som bare det, da vet jeg at vi har kommet et nytt sted. Dette var viktig for dem, og dette kommer de til å jobbe videre med, til vi treffes neste gang.

Som ledercoach blir jeg rørt, beveget, men det kan jeg ikke akkurat vise?

For det jeg tenker på, er at hvor heldige denne bedriften er som har en slik leder. En leder som investerer i å bli bedre, og som vet at ringvirkningene av godt lederskap, er mer enn gode resultater og bonus.

Det å ha innvirkning på manges arbeidsliv, mestringsfølelse, trivsel og det å føle tilhørighet, det er et stort samfunnsansvar, faktisk. Tenk når disse kommer hjem fra jobb og setter seg ved middagsbordet og snakker med familien sin. En hel familie kan høste av at mor eller far kommer hjem fra jobb, fornøyd og smilende.

Vet ikke om alle tenker på ringvirkningene, men som ledercoach så kan jeg tillate meg å filosofere. Det gir mening. Da blir jeg mektig imponert. Av og til møter jeg ledere hvor jeg kan tenke, «der kunne jeg jobbet med HR, i denne organisasjonen tror jeg de jobber riktig, her hadde det vært gøy å være med å bygge lag og kultur.»

Jobber du i en bedrift med gode ledere? Har du sagt det til lederen? De er mennesker de også, og alle liker å komme glad og fornøyd hjem fra jobb. Husk det. Vi kan alle påvirke.

_{Første gang publisert i HR-Magasinet 28.04.2023}